Mozart, Bach og Beethoven popstjerner?


På begynnelsen av 1600-1700- tallet var det barokken som regjerte. Verden fikk se komponister som aldri før var sett maken til. Det var jo Mozart, Bach og Beethoven som begynte med det virkelige store som slo igjennom. Det var nettopp den musikken som var ”trendy” og ”kul” på denne tiden. Pianistene , fiolinistene, organistene – you name it, var de populære ”kjendisene” på denne tiden. Dette var kjente komponister som ble sett på som guder. Men hva skjedde? Hvorfor tok pop og rocken over barokkens tryllenoter?

Har det gått så langt at datamaskinene dominerer instrumentene? Personlig mener jeg at det er mye bra musikk som blir laget på en pc. Men jeg må innrømme å si at den beste musikken blir laget med instrumenter som ekte vokaler. Musikk er jo tross alt laget av instrumenter.

Jeg liker musikk som skaper stemning. Akkurat som alt annet i livet, blir man påvirket av oppvekst, miljø og lignende. Og hva slags musikksmak jeg har, er vanskelig å si, for jeg liker så mye forskjellig. Alt spiller inn på hva slags musikk som påvirker deg. Humør, vær, om du er trøtt, sliten, sulten eller gira. Musikken skal personlig gi meg en stemning, og forsterke den. Dersom jeg er trøtt, vil jeg sannsynligvis høre på en rolig, behagelig sang. Men dersom jeg er sliten, og vil komme i et bedre humør, setter jeg ikke på den mest triste sangen jeg kan finne. Kanskje jeg setter på en munter låt, som kan få meg i et bedre humør.

Selve personligheten kan avspeiles i musikksmaken. Jeg befinner meg i R&B, HipHop, pop og rock sjangeren. Jeg liker variert musikk, jeg setter meg ikke på bakbeina når jeg hører ny type musikk. Jeg liker vaiasjon og gode gamle klassikere.
Jeg hører ofte på musikk fra 70,80 og 90- tallet. Ofte fordi da ble det laget god musikk. Idag føler jeg musikken ikke blir sett på den samme måten som før. Store stjerner har gått bort, og ny musikk har blitt laget. Budskapet i dag kommer ikke like sterkt frem. Hvorfor? Fordi mange artister klarer ikke finne på noe nytt. Musikken er på vei til å gå i en ond sirkel. Mye blir gjentatt og jeg kjenner ofte igjen gamle melodier som har blitt fikset litt på.

DJ Bach – Badinerie from Orchestral Suite #2 (Electro Remix): http://open.spotify.com/track/2MkwAYWpMiNfK14Ejgd8UX – Her kan vi høre at melodien er tatt fra : Johann Sebastian Bach – Overture No.2 In B Minor: Badinerie: http://open.spotify.com/track/2VcXBh3IW1kJEdXKRGuySu


Little Ludwig Van – Ala Turka - Mozart: http://open.spotify.com/track/6bZd3LfYMYLtG1cXjv5Wco - Her kan vi høre at melodien er tatt fra - Wolfgang Amadeus Mozart – Rondo Alla Turca: http://open.spotify.com/track/0aNDuUfXnTtXDIHhbqAQ3O

David Guetta – When Love Takes Over (Feat. Kelly Rowland) http://open.spotify.com/track/619bJQ9uDi8dnXzLebFI7y – her kan vi høre at melodien er tatt fra Coldplay- clokcs - http://open.spotify.com/track/0BCPKOYdS2jbQ8iyB56Zns

Hva gjør musikken populær? Hva er viktigst, språk eller melodi?

Musikk skal gi deg en følelse, selv om den er trist eller ei. Noen mener at musikken er bra når den er laget med instrumenter og personer og ikke en datamaskin. Noen mener at bra musikk er den musikken som får deg til å smile, danse eller le. Musikk skal gi mening, musikk har som oftest et budskap, en fin melodi eller en bra tekst.

Men hva er viktigst?

Personlig mener jeg melodien gir førsteinntrykket til sangen. Etter hvert begynner man å legge merke til teksten. Da tenker man at teksten er mist like viktig som melodien. Jeg tror det er det som får en sang til å bli en ”favoritt låt” At sangen har begge deler.

Hva slags språk som blir brukt innen musikken er forskjellig. Men en ting er sikkert, det å synge på sitt eget morsmål har blitt langt mer populært nå enn før. Jeg hører oftere på norske artister nå enn før. Erik & Kriss, Karpe Diem, Madcon, Postgirobygget og Bjørn Hellfuck har blitt en hit for meg om sommeren. Madcon og Karpe Diem har blant annet blitt populære andre steder i Europa.





Sverige har også mange gode artister som jeg tar meg tid til å høre på. Spesielt Veronica Maggio:



Selv om norske eller svenske artister synger på engelsk, gjør det meg ingenting. Engelske sanger kommer raskere igjennom enn om man synger på morsmålet. Men tiden har vist at selv om man synger på et språk man ikke skjønner kan den fortsatt bli populær. Eksempel: ”Yolanda Be Cool & DCUP - We No Speak Americano”



Musikk for meg betyr mye. Jeg hører alltid på musikk når jeg gjør lekser, soler meg, slapper av eller trener. Tiden går fortere og det er lettere å tenke på andre ting. Musikk interesserer meg og gir meg stor lidenskap.

Vil norsk gå i glemmeboken?

Vi har sett hvordan språket har endret seg fra de lange og rar urnordiske ordene og frem til bokmål og nynorsk. Hvor står vi i dag? Er språkhistorien slutt eller er vi fremdeles underveis mot ukjente mål?

Kampen mellom dansk og norsk, riksmål og landsmål, bokmål, nynorsk og samenorsk har vært et "hett" tema her i landet. Denne striden har roet seg og nye strider har kommet. Nå er det kampen mot engelsk som opptar folket her i landet.

Vil vi snakke norsk i Norge? Eller har engelsken spist oss opp? Hva slags klær går du med? Er det sweatshirt, jeans eller boots? Spiser du fastfood eller bruker du en blender når du skal lage deg en milkshake? Kanskje du bruker iPod, eller kanskje du foretrekker en CD-spiller?

Media kommer stadig vekk med nye scenarioer om at vi har truende dyrearter på jorda. Gjelder det språket vårt også? Selv om norsk er et stort språk, tar vi mange låneord fra engelsk. Det vil antakelig blir en blanding av engelske ord. T.o.m. i dag kan vi se spor etter innvandrede språk, også kalt "kebab-norsk" Det norske språket ligger nok ikke for døden, men det kommer til å forandre seg kraftig gjennom årene. Norsk vil overleve som et muntlig språk og i skjønnlitteraturen.

Når vi hører et individ snakke får vi samtidig vite en del om bakgrunnen til dette mennesket. Vi får et oppfatning om hvor dette mennesket er fra og hva slags miljø personen kommer fra. Selv om han/hun ikke har fortalt noe om seg selv.

Hvorfor tar vi inn de nye ordene?

Den sterke påvirkningen fra engelsk er først og fremst en direkte følge av den dominerende stillingen til USA. Amerikanske filmer, amerikansk musikk, amerikanske moter - YOU NAME IT. Ny teknologi har gjort verden mindre. Norske medier har lettere for å kommunisere med utenlandske medier, og derfor få innblikk i utenlandske nyheter.
Internett, MSN og e-post har gitt oss muligheten til å kommunisere lettere med resten av verden. Globaliseringen har ført til at verden har blitt mindre. Bare tenk hvor isolert man var på begynnelsen av 1900-tallet i forhold til nå?

Bekjemping av engelsk påvirkning

• Man kan bidra med gode studieprogrammer både i norsk språk og litteratur, fremmedspråk og kunst og medievitenskap og ikke minst lærerutdanning. Hvorfor må bøker på universitetet være på engelsk?

• Bedrifter, aviser og reklame...må man bruke engelske ord og uttrykk for å påvirke? Er det virkelig så fabolous?

Engelsk har både positive og negative sider, men om det norske språk kommer til å bli slukt opp av engelsken med det første, er jeg skeptisk til. Verdenssamfunnet har innvirkning på hvordan språket forandres, så lenge folk i samfunnet forandrer seg, vil språket gjøre det samme.

Torsdag og fredag! Tordag begynte vi med redigeringen på skolen. Tengel og jeg bestemte oss for å redigere senere på kvelden. Så jeg dro til ham og redigerte i noen timer. Vi ble ikke ferdige, men heldigvis sluttet vi halv tolv på fredag, så vi satt til kl. 3 denne dagen. Vi ble ferdige da! Jeg synes det ble ganske bra, og håper de andre i klassen likte filmen vi hadde produsert.

Det var mye jobbing med dette prosjektet - en real utfordring. Men jeg synes det har vært veldig gøy og spennende! Håper vi kan gjøre dette senere engang! :) Jeg er godt fornøyd!

20.01.10

Idag har jeg vært veldig stolt av meldlemmene på gruppa mi. De har stått på som noen helter! Vi møttes hjemme hos meg kl. 12. Da avtalte vi og bestemte hvordan vi skulle filme. Så gikk vi til togstasjonen for å filme. Etter det spiste vi på Dolly Dimples, så dro vi hjem igjen, for å filme mer. Etter vi var ferdige, dro vi til Ankerskogen for å filme enda mer. Da vi tok kvelden var klokken 9. Så vi har stått på idag. Vi bestmte oss for å filme mer i morgen, men jeg vil takke alle på gruppa mi for en fantastisk innsats i dag! Dere har vært enestående!!

19.01.10

Idag begynte vi endelig å filme. Vi startet timen med å diskutere, som vanlig.. Så begynte vi å filme.. det var litt vanskelig å få det seriøst. For det er tross alt et dokudrama - en virkelig hendelse. Men det gikk greit etterhvert. Vi møttes også i fritimen, for å filme mer... Når den tiden fløy av sted, avtalte vi at vi skulle filme etter skolen i morgen, slik at vi kan finpusse noe på tordag.. Når jeg kommer hjem i dag, skal jeg lage blod og finne fram noe av "kostymene".

Vi har laget en plan, slik at redigeringen foregår neste uke. :')

Torsdag 14. januar

Torsdag ble vi ferdige med manuset, og begynte å gå igjennom det med hovedroller. Vi bestemte oss for å få klart hvordan vi skulle spille inn scene osv. Mandag begynner vi å filme noe av scene.

Filmprosjekt

Idag ble vi noen lunde ferdig med manuset. Vi fant også ut at vi skulle ha rulletekst som forklarte hendelsen på begynnelsen av framvisningen, og rulletekst på slutten som vinklet til årsaken osv. Vi håper at vi kommer igang med filming neste time og at det går bra for seg. :)